Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves, heter det. Med en lang dag foran oss, var vi nødt til å smøre oss med litt
tålmodighet mens vi ventet på at Carl Espen skulle innta scenen senere i dag. Nok en varm dag i København og det var Moldova som fikk det hele i gang med Cristina Scarlat. Stakkars Cristina slet seg igjennom samtlige prøver og hørtes bare sliten ut. Hun kunne hatt bruk for litt sminke, for hun så ikke spesielt opplagt ut der hun sto på scenen. 4 dansere hadde hun med seg som var egentlig bare distraherende og tilførte fint lite til sceneshowet. En heller trist og uinspirert start på dagens prøver som er utrolig synd, fordi Wild Soul har både dramatikk og stemning i bøtter og spann.
Fan-favoritt Valentina Monetta sto på scenen med et stort tøystykke som skulle visst ligne et østersskall. Hun hadde anstrengt seg litt mer i klesveien og så utrolig opplagt og fresh ut, iført en stilfull og elegant hvit kjole. Hun leverte for fullt i dag med et flott og engasjerende sceneshow og en fantastisk vokalinnsats da hun fremførte bidraget Maybe. Valentina kan dette med å formidle og har skikkelig scenetekke, det skal hun ha.
Suzy fra Portugal fikk også synge for første gang i dag og hun lyktes med å skape skikkelig stemning i salen med suggerende og
forførende latinorytmer. Hun koste seg veldig på scenen og hadde en flott tilstedeværelse. Det var ingenting å utsette på hennes
opptreden, hun leverte en solid framføring og hennes vokal fremsto som lett og uanstrengt.
Nederland var neste land ute med Ilse DeLange og Waylon og det var da duket for en utrolig proff opptreden. De står og ser på
hverandre mens de synger og hjelper veldig med å skape stemning. Nok en gang var dette en imponerende vokalprestasjon og med
utgangspunkt i dagens øvelse bør nok Nederland klare å komme til finalen i år også.
Montenegro og Sergej Ćetković bidrar med en av to sanger som er fremført i et annet språk en engelsk i årets første semi. Han gjorde en god figur på scenen med en trygg og avslappet framføring, selv om han virket litt i overkant stiv til tider. Deres var et flott og gjennomtenkt koreografi med en kunstløper på scenen. Dette har vi sett før, kan det kanskje være et godt regn for Montenegro?
Forventingene var store foran opptredenen til Ungarske András Kallay-Saunders og han innfridde så til de grader. Konkurransen er skarp i år og Ungarn bør nok klare å hevde seg med Running som har skikkelig driv og kraft. András peis på og ga alt på scenen og viste nettopp hvorfor Ungarn regnes som en av favorittene i år.
Det høye tempoet fortsatte da Malta inntok scenen med Firelight. De regnes også til å være en utfordrer av en del fans i år og etter å ha sett deres framføring kan man godt se hvorfor. Det ble full trøkk i salen med en heseblesende opptreden der vokalisten Richard sang fletta av Coming Home.
Mei Feingold var i fin form i dag og ga en opptreden som øste selvtillit og attitude. Hun begynte litt nervøst men klarte å legge det fort bak seg og leverte en vokalinnsats av dimensjoner. Hun var rett og slett lekker i en åletrang, svart kostyme ikke helt ulik den hun hadde på seg i musikkvideoen til Same Heart.
Da var endelig turen kommet til oss og en sang som mange har svært høye forventingene til. Alle bekymringer om en heller upålitelig vokalprestasjon fra Carl Espen ble blåst av banen i dag i det han kom på scenen. Han hadde fire kvinnelige fiolinister som sto opp på et podium kledd i blått og hvitt. I tillegg var det en pianist som satt ved et grand piano. Showet begynte med bilder av hendene til pianisten før kameraet fort festet seg på Carl Espen. Scenegolvet var dekket med røyk og på sceneveggen bak ham var det bilder av bølgebrus i blå toner. Han hadde valgt en enkel og elegant jakke for anledningen over en blå skjorte og jeans. Tatoveringene på armen hans kunne så vidt glimtes fra under jakkeermet.
Han begynte smått nervøst, men hans selvtillit vokste med hver gjennomgang. Hans vokalprestasjon var upåklagelig. Carl Espen virket tydelig nervøs foran kameraet den aller første gangen og unngikk blikkontakt, men han klarte det fint i alle de andre tre gjennomgangene. Tror nok lettelsen var stor hos både ham og teamet etter dagens øvelse. Det var en gripende og utrolig følelsesladet framføring han leverte i dag som både rørte, engasjerte og ikke minst overbeviste. Med andre ord, bør Silent Storm kvalifisere seg på torsdag uten problemer.
Georgia med The Shin og Mariko var nest siste på scenen i dag. Dette er et makkverk av et bidrag, med altfor mange musikkstiler blandet sammen som framstår som kaotisk og ustrukturert. Vokalisten Mariko leverte varene, men selv hun kunne ikke redde denne schizofreniske sangen. Three Minutes to Earth ble plutselig ulidelig lang og drepende kjedelig og har så godt som ingen muligheter for å kvalifisere seg på torsdag.
Det var Polen som avrundet dagens øvelser og snakk om å gjøre inntrykk! Cleo var absolutt tilstede med en tøff og frekk framføring, men Donatan var ikke å se i det hele tatt. Hun hadde på seg de samme klærne som i musikkvideoen og hadde følge av tre kvinnelige dansere kledd i folkedrakter. I tillegg satt to andre barmfagre damer på hver sin motemolo og vasket klær og lagde smør mens Cleo lagde liv og røre på scenen – en herlig avslutning på dagen!
29.04.14
-Kristján-