Norge i MGP

Med tiden håper vi denne seksjonen vil utgjøre hoveddelen av Grand Prix-klubbens nettsted. Her vil vi legge ut stoff om Norges deltakelse i MGP fra 1960 fram til i dag – naturligvis om vår innsats i de internasjonale finalene opp gjennom årene, men også mye informasjon om de norske finalene. Klubben sitter på mye historisk materiale og kunnskap her som vi vil at flere skal få tilgang til! Det er planer om en gjennomgang av alle norske MGP-bidrag i de internasjonale finalene gjennom tidene, oversikt over bidragene i de norske MGP-finalene, samt biografier til viktige norske MGP-artister.

I 2004 gjennomførte vi den første spørreundersøkelsen i klubbens regi, resultatet finner du på den nyopprettede spørresundersøkelses-siden!

Norges deltakelse i Melodi Grand Prix
Høsten 1959 inviterte NRK komponister og tekstforfattere til å delta i en nasjonal uttaking i forkant av den til da totalt ukjente sangfestivalen kalt Eurovision Song Contest. Det skulle bli den femte i sitt slag, men ingen av de foregående fire hadde blitt kringkastet av NRK, verken på tv eller i radio. Tidligere deltakelse hadde forøvrig vært umulig, ettersom Norge først ble med i Eurovisjonssamarbeidet sent i 1959.
Takket være Voi vois gode fjerdeplass i London og mediefokuset som fulgte, ble Melodi Grand Prix fort et begrep blant nordmenn. Ved den offisielle åpningen av norsk fjernsyn 1. august 1960 (fire måneder etter vår første MGP-deltakelse!), spilte Nora Brockstedt og Voi-voi viktige roller i feiringen som fulgte åpningen (som ble foretatt av HM kong Olav V). Sangen var en av de største slagerne i Norge det året, og ble fort for en evergreen å regne. Den er populær også i dag, mer enn 40 år etter.
Etter en slik pangstart ble de to grand prix-finalene fort etablert som årlige underholdningsgodbiter for norske radiolyttere og tvseere. Det var rett og slett ikke noe som kom opp mot disse begivenhetene, og det er det vel ikke den dag i dag. Derimot virket det snart nesten umulig å gjenta Norges euforiske MGP-debut ved senere deltakelser. Vi fikk en tredjeplass i 1966, men klarte så ikke å komme blant de fem beste gjennom de lange årene som gikk fra 1966 fram til midten av 80-tallet. En seier i MGP virket umulig, men vi ga aldri opp håpet. Så kom La det swinge, som ga oss ny selvtillit. Gjennom de 11 konkurransene fra 1985 til og med 1995 var vi blant de fem beste fire ganger, inkludert to seire, og hadde også andre respektable plasseringer.
Bortsett fra i 1991, har det alltid blitt arrangert en norsk finale på tv (med samsending i radio), men juryordningene og metodene som har vært brukt for å velge sanger og artister har variert sterkt. Vanligvis har alle i Norge kunnet sende inn bidrag til komiteen som velger ut finalistene, men noen ganger har NRK invitert komponister og tekstforfattere direkte til å komme med bidrag. Juryene som har bestemt hvilket bidrag som skal gå videre til den internasjonale finalen opp gjennom årene har noen år bestått av bare profesjonelle, andre bare av representanter for seerne/lytterne, og noen sjeldne ganger en blanding. De siste årene har NRK overlatt til seerne å stemme pr telefon og SMS.
Årsaken til de stadige forandringene i utvalgsmetoder ser ut til å bunne i at holdningen til MGP hos NRKs ledelse har variert kraftig opp gjennom årene. De mange kontroversielle valgene av jurymedlemmer og komponister som ikke skrev popmusikk ble for eksempel forsvart av Egil Monn-Iversen ved at han refererte til at konkurransen hadde som mål «å heve kvaliteten på populærmusikken». Reglene for konkurransen har imidlertid aldri spesifisert et slikt mål. De snakker kun om «å stimulere produksjonen av populærmusikk av høy kvalitet», dette impliserer selvfølgelig ikke at nivået på populærmusikken trenger noen kvalitetsheving.
En annen misforståelse som har preget norske finaler opp gjennom tidene er en idé om at MGP skal presentere sanger med en «nasjonal karakter». Dette har satt sine tydelige spor på noen av bidragene våre, for eksempel arrangementet til Karusell fra 1965 og valget av Sámiid ædnan i 1980. Det er selvfølgelig ikke noe belegg for å tro noe slikt lå bak initiativet til konkurransen, og hvordan kunne det det, når nettopp internasjonaliteten er en av populærmusikkens viktigste trekk?
Alt dette har, i varierende grad, vært med på å prege norske nasjonale finaler gjennom tidene, og bør ligge i bakhodet når vi tar en nærmere titt på historien bak Norges MGP-deltakelse.

Nettsidene som presenterer de norske nasjonale MGP-finalene opp gjennom tidene bygger på heftet Norway – National finals and selections, som ble gitt ut av OGAE International i 1996. Dette heftet ble skrevet av Kato Martin Hansen på engelsk, og var den til da mest komplette samlingen av informasjon om norske MGP-finaler fra 1960 til 1996. Her var de samlet: Datoer, lokaler, presentatører, dirigenter, sangtitler, komponister og tekstforfattere, artister, stemmegivning og plasseringer.
Den viktigste kilden for dette arbeidet var opptakene av de norske finalene, hvor de fleste er bevart for ettertiden. Artikler i aviser og blader har blitt brukt som sekundærkilder. Samtaler med folk som var involvert i produksjonen av finalene har også vært nyttige. Alt har vært gjort for å gjøre samlingen så komplett og korrekt som mulig. Allikevel er det enkelte gliper som må tettes, og det kan ha sneket seg inn feil – spesielt hva de tidligste finalene angår. Vi tar gjerne i mot rettelser og tilleggsinformasjon!
Tore Gilde har gjort et viktig arbeid med informasjon om listeplasseringer. Martin Verhage og Dominique Dufaut var til stor hjelp i produksjonen av heftet fra 1996.
Kato Martin Hansen og Geir Skogseth

Norges bidrag og plasseringer i Eurosong gjennom tidene

År Tittel (låtskriver[e]) Artist i internasjonal finale Plassering
1956 Norge deltok ikke
1957 Norge deltok ikke
1958 Norge deltok ikke
1959 Norge deltok ikke
1960 Voi-voi (Georg Elgaaen) Nora Brockstedt 4 av 13
1961 Sommer i Palma (Jan Wølner & Egil Hagen) Nora Brockstedt 7 av 16
1962 Kom sol, kom regn (Kjell Karlsen & Ivar Andersen) Inger Jacobsen 10 av 16
1963 Solhverv (Dag Kristoffersen) Anita Thallaug =13 av 16
1964 Spiral (Sigurd Jansen & Egil Hagen) Arne Bendiksen 8 av 16
1965 Karusell (Jolly Kramer-Johansen) Kirsti Sparboe 13 av 18
1966 Intet er nytt under solen (Arne Bendiksen) Åse Kleveland 3 av 18
1967 Dukkemann (Tor Hultin & Ola B. Johannessen) Kirsti Sparboe 14 av 16
1968 Stress (Tor Hultin & Ola B. Johannessen) Odd Børre 13 av 17
1969 Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli (Arne Bendiksen) Kirsti Sparboe 16 av 16
1970 Norge deltok ikke
1971 Lykken er (Arne Bendiksen) Hanne Krogh 17 av 18
1972 Småting (Kåre Grøttum & Ivar Børsum) Grethe Kausland & Benny Borg 14 av 18
1973 It’s just a game (Arne Bendiksen & Robert Williams)
Å, for et spill (Arne Bendiksen)
Bendik Singers 7 av 17
1974 The first day of love (Frode Thingnæs & Philip Kruse)
Hvor er du? (Frode Thingnæs & Philip Kruse)
Anne Karine Strøm =14 av 18
1975 Touch my life with summer (Svein Hundsnes)
Det skulle ha vært sommer nå (Svein Hundsnes)
Ellen Nicolaysen 18 av 19
1976 Mata Hari (Frode Thingnæs & Philip Kruse) Anne Karine Strøm 18 av 18
1977 Casanova (Svein Strugstad & Dag Nordtømme) Anita Skorgan 14 av 18
1978 Mil etter mil (Kai Eide) Jahn Teigen 20 av 20
1979 Oliver (Anita Skorgan & Philip Kruse) Anita Skorgan 11 av 19
1980 Sámiid Ædnan (Sverre Kjelsberg & Ragnar Olsen) Sverre Kjelsberg & Mattis Hætta 16 av 19
1981 Aldri i livet (Finn Kalvik) Finn Kalvik 20 av 20
1982 Adieu (Jahn Teigen & Herodes Falsk)
Adjø (Jahn Teigen & Herodes Falsk)
Jahn Teigen & Anita Skorgan 12 av 18
1983 Do-re-mi (Anita Skorgan, Jahn Teigen & Herodes Falsk) Jahn Teigen 9 av 20
1984 Lenge leve livet (Ingrid Bjørnov & Benedicte Adrian) Dollie de Luxe 17 av 19
1985 La det swinge (Rolf Løvland) Bobbysocks 1 av 19
1986 Romeo (Ketil Stokkan) Ketil Stokkan 12 av 20
1987 Mitt liv (Rolf Løvland & Hanne Krogh) Kate Gulbrandsen 9 av 22
1988 For vår jord (Anita Skorgan & Erik Hillestad) Karoline Krüger 5 av 21
1989 Venners nærhet (Inge Enoksen & Leiv N. Grøtte) Britt Synnøve Johansen 17 av 22
1990 Brandenburger Tor (Ketil Stokkan) Ketil Stokkan =21 av 22
1991 Mrs Thompson (Dag Kolsrud, P.G. Roness & Kaare Skevik jr) Just 4 Fun 17 av 22
1992 Visjoner (Robert Morley & Eva Jansen) Merete Trøan 18 av 23
1993 Alle mine tankar (Bjørn Erik Vige) Silje Vige 5 av 25
1994 Duett (Rolf Løvland & Hans Olav Mørk) Elisabeth Andreasson & Jan Werner Danielsen 6 av 25
1995 Nocturne (Rolf Løvland & Petter Skavland) Secret Garden 1 av 23
1996 I evighet (Torhild Nigar) Elisabeth Andreassen 2 av 23
1997 San Fransisco (Tor Endresen & Arne Myksvoll) Tor Endresen =24 av 25
1998 Alltid sommer (David Eriksen & Linda Andernach Johansen)
All I ever wanted (David Eriksen & Per Kristian Ottestad)
Lars A. Fredriksen 8 av 25
1999 Living my Life without You (Stig van Eijk & Mikkel Storleer Eriksen) Van Eijk 14 av 23
2000 My Heart Goes Boom (Morten Henriksen & Tore Madsen) Charmed 11 av 24
2001 On my own (Ole Henrik Antonsen, Tom-Steinar Hansen & Ole Jørgen Olsen) Halldor Lægreid =22 av 23
2002 Norge deltok ikke
2003 I’m not afraid to move on (Arve Furse) Jostein Hasselgård 4 av 26
2004 High (T. Thörnholm, L. Andersson & D. Attlerud) Knut Anders Sørum 24 av 24 (finale)
2005 In my dreams (Teeny) Wig Wam 9 av 24 (finale)
2006 Alvedansen (Christine Gulbrandsen, Kjetil Fluge & Atle Halstensen) Christine Gulbrandsen 15 av 24 (finale)
2007 Ven a bailar conmigo (Thomas G:Son) Guri Schanke 18 av 28 (semifinale)
2008 Hold on, be strong (Mira Craig) Maria Haukaas Storeng 4 av 20 (første delfinale)5 av 24 (finale)
2009 Fairytale (Alexander Rybak) Alexander Rybak ? av 19 (andre delfinale)av 25 (finale)

Merknader fra Kato Hansen:
Norge har pr. 2007 notert seg for totalt ti sisteplasser i EuroSong, flere enn noe annet deltakerland. I 1963 og 1974 kom Norge på en firedelt sisteplass, i 1990, 1997 og 2001 på en todelt sisteplass, mens vi i 1969, 1976, 1978, 1981 og 2004 fikk ha sisteplassen helt for oss selv. (I 2004 gjelder dette superfinalen, vi var sikret plass der pga fjerdeplassen året før.)
Norge har fire ganger endt opp helt uten poeng: i 1963, 1978, 1981 og 1997. I den forbindelse er det interessant å merke seg at Norge fram til 1986 var eneste land som noen gang hadde kommet så lavt som på en 20.-plass i EuroSong. (Det var 20 deltakere også i 83, men da var 19.- og sisteplassen delt.) Og ikke bare det, vi hadde gjort det to ganger, nemlig i 78 og 81, begge gangene til alt overmål med null poeng.

Sist oppdatert 03.05.2009